Who Knew

''If someone said three years from now
You'd be long gone
I'd stand up and punch them out
Cause they're all wrong
I know better
Cause you said forever
And ever
Who knew?'' Pink


Jeg ser det i øynene hans. I det skjeve smilet han gir meg hver gang han ser på meg.
Jeg føler det når han gir meg en klem, når han kysser meg på kinnet og sier at han elsker meg.
Jeg ser at han har det vondt. Jeg ser at en del av ham mangler, en del som han har ønsket å ha
tilbake i livet sitt mer enn noe annet. Han ønsker seg det alle barna rundt ham hadde,
det å føle seg elsket av den personen som skal være der for deg. Han fikk aldri føle det.
Han fikk aldri hørt de ordene.
Det er derfor han sier de ordene til meg. Det er derfor han beskytter meg mer enn nødvending.
Det er derfor han elsker meg så mye som han gjør. Han gir meg den ekstra kjærligheten som
han aldri fikk, og på den måten fyller han det tomrommet som verker.
Som aldri blir glemt. Som jeg alltid kommer til å se i øynene hans.
Han savner ham.